Jeg er en flittig leser av ukebladet Hjemmet. Mamma abonnerer på det og jeg får det når hun er ferdig. Fikk en bunke av henne denne uken, så jeg har ligget noen timer på sofaen og kost meg med lesestoff.
Kom over en artikkel av noe slag (husker ikke hva det var) hvor noen voksne barn kommenterte hvor ille det var at foreldrene hadde “sløst bort” alle pengene sine, så det var ikke noe igjen til barna når foreldrene døde. Dette gjør meg så provosert!!! Det finnes ingenting jeg vil mer for mamman min enn at hun skal ha det så bra hun kan i alle sine dager, og hvis det innebærer at det eneste hun lar være igjen til meg når hun er borte er et støvkorn, så er det mer enn greit for meg! Jeg vil at mamma skal være lykkelig, kunne unne seg litt og leve bra, og det er ting hun har som er mer verdt for meg når hun er borte enn eventuelle penger vil være.
Jeg har ingen problemer med å forstå at hun (og sikkert andre foreldre ovenfor sine barn) gjerne vil at jeg skal arve noe etter henne, men pengene betyr jo ingenting for meg. Jeg kommer aldri til å tenke i de baner at når mamma er borte, kommer jeg til å få betalt ned gjeld selv eller selge unna ting for å kjøpe meg noe jeg har mer lyst på. Jeg vet veldig godt hvilke av mammas ting jeg vil ta vare på, nettopp fordi de minner meg om henne, de betyr noe for både henne og meg. Alt annet skal doneres videre til familie og venner.
Nei fysj til alle de som blir sure fordi foreldrene ikke har sørget for at det er penger eller store verdier igjen til sine etterkommere. La alle få leve et så godt liv som mulig med de midlene de har til rådighet og vær heller glad for at de lever istedenfor å være glad for det de etterlater seg!