Var hos tannlegen på morgenen i dag for en vanlig kontroll. Alt så bra ut takk og pris, bortsett fra disse hersens fortennene mine oppe da. Så nå har jeg hoppet i det og bestilt time til helvetet uka etter påske. Gruer meg så jeg blir kvalm og får fysisk vondt i magen, så får vi bare se om jeg makter å gjennomføre det. Med valium.
Kunder som ringer inn til oss blir jeg egentlig aldri helt klok på. Disse kundene som på forhånd har bestemt seg for hva de vil at løsningen skal være, er illsinte når de ringer inn og ikke blir blide når de får nettopp den løsningen de ønsket seg. Ikke så mye som et takk engang, bare hadet og klikk. Greit at de betaler for det vi leverer de og at de da selvsagt har krav på en del ting, men når de får mer enn de de har krav på (og de vet at vi yter ekstra), så kunne de vel kostet på seg et takk?
Og så har du sånne som hun jeg snakket med i dag. Ei dame i slutten av 50-årene/begynnelsen av 60-årene som hadde en haug med spørsmål, inklusive spørsmål jeg ikke hadde peiling på, men som jeg fant ut for henne, fordi jeg ser på det som normal kundeservice istedenfor å sette henne videre til neste kø. Jeg håpet på et takk, men fikk så mye ros, så mye skryt om at det er dette hun kjempet for på 70-tallet, at jenter med kompetanse skulle få like mye kred som gutter, så hun var så strålende fornøyd med servicen og svarene hun fikk. Jeg satt igjen med klump i halsen og tårer i øynene og fant ut at dagen ble veldig bra, selv om jeg hadde vært hos tannlegen på morgenen. Tusen takk, du der ute!
