I fjor fikk jeg greie på at jeg har tannkjøttbetennelse. Dette skyldes flere ting, selvsagt er røyken en av de, men også fordi fortennene mine oppe er skjeve etter tannregulering på 80-tallet, noe som gjør at fortennene nede treffer tennene oppe feil og dermed dytter på tannkjøttet. Dette har resultert i at de fire midterste fortennene oppe er løse og skal trekkes og erstattes med bro, antagelig i begynnelsen av april.
Siden jeg var liten har jeg hatt en gjentakende drøm om natta, er like greit å kalle det et mareritt med en gang. Jeg drømmer at alle tennene mine løsner og begynner å falle ut, og da våkner jeg av at jeg hylgriner og har alle 10 fingrene i munnen for å sjekke at tennene faktisk er der. Men nå har altså marerittet mitt blitt virkelighet, og for meg og min tannlegeskrekk er ikke dette akkurat gode nyheter. Gruer meg så jeg blir fysisk kvalm og dårlig bare ved tanken på at fire tenner skal trekkes ut samtidig. Og ikke minst tar jeg dette som at jeg har mislykkes totalt, herregud, jeg er jo bare 36 år! Burde man ikke ihvertfall ha kommet opp i minst 60-årene før tennene begynner å skrante sånn? Og bare for å ha sagt det: det er ikke dårlig tannpleie som er medvirkende til dette, jeg har vært flink til å pusse tenner to ganger om dagen siden jeg begynte å pusse tenner selv, og de siste 10 årene har jeg brukt tanntråd hver eneste kveld og tannpirkere ved behov. De siste 5 årene har jeg vært hos tannlegen 2 ganger i året.
For 10 år siden begynte den ene visdomstanna mi å smuldre i biter, så det var en enkel sak å få trukket den. Så når visdomdstann nummer to skulle ut for ca 3 år siden, gruet jeg meg ikke i det hele tatt, dum som jeg var. For den hadde jo ikke begynt å gå i oppløsning! Den seansen hos tannlegen endte opp med at jeg måtte bli liggende i tannlegestolen en halvtime etter at jeg egentlig var ferdig, fordi jeg holdt på å svime av. Så når jeg før jul i fjor plutselig får forferdelig tannverk i den tredje visdomstanna (selvsagt på en fredag, så jeg måtte gå med det hele helgen), så var jeg livredd. Rett og slett livredd. Og det er ikke smerten jeg er redd, for jeg vet jeg ikke kjenner noe. Men det er lydene av knasing, og at jeg faktisk kjenner i kjeven at det knaser og vrikkes og vris. Så etter at tannlegen hadde dyttet sprøyta opp i tannkjøttet og ganen ihvertfall 6-7 ganger, og han var sikker på at jeg faktisk ikke hadde vondt, overhørte han hylinga mi og overså at jeg sparket villt i stolen og fikk tanna ut. Om noe som helst skal sees på den positive siden, så holdt jeg ikke på å svime av etterpå, selv om jeg ikke hadde en spesielt god dag resten av dagen.
Men for å toppe dette nå, har det jeg antar er den siste visdomstanna mi blitt øm også. Nå bør jeg helst ikke bite tennene helt sammen, for det gjør vondt. Og med min store redsel for å ringe tannlegen, håper jeg nå (og ber til alle guder, engler og ellers høyere makter) at det vil gå over etter en god natts søvn. For jeg makter rett og slett ikke mer. Nå har jeg brukt de siste månedene på å prøve å godta at mine fire fortenner skal ut, og jeg jobber som en helt for å bygge opp det motet som må til for å ta den valium’en den dagen og faktisk sette meg ned i den tannlegestolen for så å oppleve at jeg er like tannløs som jeg var i 1973 (nesten ihvertfall). Og ikke tale om at jeg nå da skal lide meg gjennom en trekking til først, eller eventuelt en rotfylling (som jeg aldri har gjort før, men har hørt nok om til at jeg ikke vil gjøre det).
Så hvis noen av dere vet navnet på de høyere makter som har med tenner å gjøre, og hvordan jeg skal kontakte de, så vær så snille, vær så inderlig snille, å gi meg den informasjonen jeg trenger! Jeg er desperat, livredd, forferdelig lei og har vondt…
