Blog Image

Pilaris - blog

Velkommen!

Jeg heter Kjersti, og skriver om det meste som skjer i livet mitt. Mer om meg finner du på hjemmesiden min.

Kos deg med lesingen, og legg gjerne igjen en kommentar, så jeg vet at noen leser!
Jeg kan kontaktes på mail kjersti(a)pilaris.net

Bilder finner du i galleriet. Bildene er underlagt loven om opphavsrett.

Vi prøver ihvertfall å gjøre det koselig

Litt om det meste Posted on Sat, February 27, 2010 20:51:09

Selv om vi smelter snø for å ha til toalettet
og har fått vann fra mamma og hentet hos R
så prøver vi allikevel å gjøre det koselig
Det er uten tvil fryktelig slitsomt å ikke ha vann i springen, men vi prøver å finne en rutine på det og løse praktiske problemer som å dusje og vaske klær. Merker at vaner fra tiden jeg bodde på hytta kommer tilbake, men der var det ihvertfall kaldt vann i springen.

Bildene kan sees i større versjoner i denne mappen.



Har ikke ord!

Litt om det meste Posted on Sat, February 27, 2010 13:39:31

Jeg har ikke ord for hvor takknemlig jeg er for at jeg har folk rundt meg som stiller opp! Først og fremst sa mamma i går at hun gjerne skulle komme hit i dag med masser med vann, og også kjøpte hun med 3 plastdunker så vi kan fylle på litt mer enn bare på halvannenlitersflasker. Og jaggu tok hun med seg det mest prekære vi hadde av klesvask i tillegg når hun dro i dag. Hva i alle dager har jeg gjort for å fortjene en så snill mamma?

Så kom R ned i dag for å titte på boksene i råkjelleren. Han ringte så sin elektrikerkompis som kom hit på 15 minutter, og han tror at det er den ene boksen som er problemet, så han bestiller ny på mandag og kommer og bytter på tirsdag. Er det ikke det som er problemet, så er det nok pumpa, men det får vi gruble på da i så fall. Men her snakker vi uansett om mennesker som også endelig har helg og garantert har tenkt å bruke lørdagen sin på noe annet enn å stå i vår kjeller og titte på et pumpesystem, men de gjør det allikevel! Aner rett og slett ikke hva jeg skal si til de engang, for tusen takk virker så lite tilstrekkelig.
Og i tillegg fikk jeg jo vært et par timer sammen med A og L, skjønne småjentene 🙂

Så midt oppe i elendigheta klarer jeg faktisk å se bittelitt positivt på tilværelsen, det fortjener jeg skryt for 🙂