Her om dagen snakket E og jeg om hytta mi. Husker ikke lenger hva det var vi snakket om, men jeg kjente plutselig at jeg savnet hytta, for første gang siden jeg flyttet derfra for 4 1/2 år siden. Frem til jeg flyttet dit, har jeg jo vært der ute jevnlig helt siden jeg var et halvt år gammel, men det å bo der i 4 1/2 år tok totalt knekken på all lyst til å være der. Jeg har selvsagt vært utom etter at jeg kjøpte huset mitt, men ikke sovet der ute.
Til sommeren skal vi være der en ukes tid tenkte vi, siden det ikke blir ferie noe annet sted for å spare penger. Og jeg må si jeg gleder meg! Selv om dette bildet er tatt på vinteren, er det ikke vanskelig å se hvor fint det er der om sommeren:
Nå skal det sies at dette er utsikten fra stranda, ikke fra hytta, men stranda er en så utrolig stor del av barndommen og oppveksten min, at stranda liksom er litt min også 🙂