Nå når våren kommer og snøen smelter, er det fler ting enn vissent gress, vårblomster og hundemøkk som dukker opp i veibanen, nemlig syklister!
La meg få presisere en ting med en gang: jeg hater ikke syklister. Jeg synes folk som sykler jevnt og trutt er sportye mennesker og de er like mye trafikkanter som kjørende og gående.
Men! Jeg hater syklister som tror de eier veien! Halden har en god del kilometer med gang- og sykkelstier, men av en eller annen grunn mener veldig mange syklister at de ikke har noe å gjøre der. Og jeg klarer ikke for mitt bare liv å skjønne hvorfor! Det er god plass på disse stiene, og de trenger ikke være redde for å bli påkjørt av biler.
Men allikevel befinner de seg i veibanen. Èn syklist er aldri noe problem egentlig, det er når de er to eller flere som de blir slitsomme, irriterende og en trafikkfare. For de klarer aldri å ligge en og en etterhverandre, de ligger helst to eller fler i bredden. Og er de mange nok, lager de en formasjon på størrelse med en liten lastebil, hvor det da blir umulig for bilistene å komme forbi så sant man ikke har Iddesletta tilgjengelig.
Jeg har skjønt prinsippet med at en ligger foran og drar, slik at det blir mindre luftmotstand for de som kommer bak, men kan de ikke dele seg opp da, sånn at det er mulig å kjøre forbi uten å risikere liv og helse eller å måtte vente i mange kilometer før man får en lang nok strekning? For det er jo ikke akkurat få svinger fra by’n og hjem for mitt vedkommende…
Må ærlig innrømme at slike syklister legger en demper på min glede over at våren er her og at sommeren er rett rundt hjørnet…