There are a few entries in my old blog that I don’t want to lose when I delete it, so I’ll put them here. Most are in Norwegian, but most new entries will be in English, so all of my readers will be happy 😉
—————————————————————————————————————–
June 24, 2007:
Warm hugs for B
My heart goes out to B in Australia, who lost his sister yesterday. I’m
so sorry for your loss, and if there’s anything I can do, let me know.
You’re not alone!
To Where You Are – Josh Groban
Who can say for certain
Maybe you’re still here
I feel you all around me
Your memories so clear
Deep in the stillness
I can hear you speak
You’re still an inspiration
Can it be
That you are mine
Forever love
And you are watching over me from up above
Fly me up to where you are
Beyond the distant star
I wish upon tonight
To see you smile
If only for awhile to know you’re there
A breath away’s not far
To where you are
Are you gently sleeping
Here inside my dream
And isn’t faith believing
All power can’t be seen
As my heart holds you
Just one beat away
I cherish all you gave me everyday
‘Cause you are mine
Forever love
Watching me from up above
And I believe
That angels breathe
And that love will live on and never leave
Fly me up
To where you are
Beyond the distant star
I wish upon tonight
To see you smile
If only for awhile
To know you’re there
A breath away’s not far
To where you are
—————————————————————————————————————–
June 22, 2007:
Time of disaster
The last 9 days have been hell on earth…
Well, it all started
months ago really. I’ve been feeling tired for ages, but couldn’t be
bothered by seeing the doctor. But a couple of weeks back, I called and
made an appointment, just couldn’t deal with not having any energy any
longer when just changing a light bulb was too hard.
Last Wednesday
(June 13), my car wouldn’t start when I was off to work. So I had to
call work, my insurance company, the garage and the car rescue. When
the guy got here, we got my car started, and he drove behind me into
town, in case my car would stop again (which it luckily didn’t). Parked
my car at the garage, they promised to look into it, as it probably
would be the battery or the dynamo.
At the same time, I had tried to
call my mother, to ask her if I could borrow her car, but couldn’t get
through on neither her house phone or mobile phone. Since I had the key
to her appartment, I decided to go up and take her car keys, and then
drive out to my cottage, probably finding them there. My theory turned
out to be true, and they both feeled a bit ashamed over not turning on
their mobile phones, but hopefully they’ve learned now! I could borrow
my mothers car for as long as I needed, thank God for that! Or, thank
mum for that!
Nothing more happened until Friday evening, when the
garage called to tell that they couldn’t find anything wrong with the
battery or the dynamo, they thought it might be the starter. We agreed
that I would pick up the car on Monday.
Monday arrived, and I only
worked half day, since I had an appointment at the hospital for my half
yearly check up, which went well. Getting back to town, I had some time
to kill before the appointment at my doctors, so I parked my mums car
at her appartment, gave her plants some water, and went to the garage
to pick up my car. But just as I opened the door, I discovered that the
window on the drivers side was completely broken into a million pieces
that still sat in place, but obviously would shatter all over the
ground and into my car if touched. As I had already opened the door, I
could do nothing else than close the door, and glass was all over the
place. I only had 15 minutes left until my doctors appointment, so I
just had to tell them that I’d be back later the same day, then rush up
to my mothers again to take her car.
The doctor couldn’t find
anything specific wrong with me, but concidering everything that has
happened lately, we decided to try out some allergy medicine from
Monday (basically just to exclude the possibility of an allergy), and
that I’ll just work half days until the end of next week. I was pretty
happy about this, and so far it has worked excellent!
I then rushed
back down to the garage, where they told me that they’ve had trouble
with someone shooting at their building with an air gun lately, and
that it probably was the same ones that have shot my car. So I just had
to leave my car there…
I went directly to the police station to
report this, but no one was there but a guard talking to me over the
telephone from another city, telling me to come back the next day. When
I got home, I called my insuranse company, hoping that they would give
a green light for my garage to fix the window, but the guy on the phone
couldn’t make that kind of decision, I had to call back the next day.
And
so I did. To cut a long story short, I got a lot of different messages
about what to do, but hopefully we got it right yesterday, and my car
might have a window again next week.
And then there was the matter
of the police. Went down that Tuesday again, but was told by a rather
snappy woman that I couldn’t just come in to report something, I had to
have an appointment. So an officer called me later that day and we
agreed that I should visit them today, which I did, and the vandalism
is now reported. I guess they’ll never catch the person or persons that
have done this, but I hope they will, so they can get their punishment
and I will get back the money for changing the window.
On top of
this, there’s a few other things that have to be fixed on the car, so
my vacation money isn’t going to be used on vacation this year. But a
huge thanks to my friends that will help me with this, so I don’t have
to spend several thousand NOK on the garage doing the work.
No wonder I’m tired and lacking energy…
—————————————————————————————————————–
March 25, 2007:
In English
Since I usually write in Norwegian in my blog, this entry will be in
English as a hello to my friends down under, J and B. This way there
will be at least one post B won’t have to translate for J 🙂
I’d like to thank the both of you for giving me a great morning, my stomach still hurts from laughing!
And
at the same time, I’d like to thank computers and the Internet for
giving me the opportunity of getting to know such wonderful people all
the way on the other side of the world.
Nothing much to say
today really, the first half of this Sunday has been quite relaxing,
and knowing me, the other half will be just the same 🙂
—————————————————————————————————————–
December 11, 2006:
Juleforberedelser
Ja, nå er det 13 dager igjen til julaften, og selvsagt har man startet
juleforberedelsene. De to syvarmede lysestakene og julekulen med lys
kom opp første advent, det samme med julegardinene på kjøkkenet. Og så
pusler jeg stadig med julepynten, dvs tar bort litt av den vanlige
pynten for å rydde plass til julenisser og engler og sånt.
Her i
helgen fant jeg ut at jeg skulle sjekke hvordan beholdningen av
juletrepynt var. Jeg har ikke hatt et skikkelig juletre på mange år,
først og fremst fordi jeg ikke har feiret julaften hjemme hos meg selv,
og da ser jeg ikke hensikten med å pynte og slite med barnåler absolutt
over alt. Men i år skal julen feires i eget hus, og da må man jo ha et
skikkelig tre å legge gavene under!
Men…jeg har som sagt ikke
sjekket hva jeg har av juletrepynt på lenge, og fant ut at det var
greit å ha litt peiling på hva jeg faktisk ønsker å henge opp og hva
som kanskje kan pensjoneres. Jeg hadde allerede kjøpt nye juletrelys,
da jeg har lyst på smålys i år istedenfor de tradisjonelle hvite.
Juletrefot var også kjøpt inn, da den gamle desverre har havnet på
søpla. Stor var min forundring når jeg åpnet esken merket “juletrepynt”
og fant to kuler og en stoffpepperkakemann… Hvor var alle kulene og
glitteret blitt av? Greit at jeg har hatt mus i den boden der
julepynten har stått, men de har på ingen måte klart å konsumere så mye
pynt som jeg trodde jeg hadde!
Men den juletrepynten kan være så
fraværende den bare vil, for jeg må jo ha noe å henge på treet, og jeg
kan ikke belage meg på å plutselig finne igjen en eske som har
forvillet seg inn i en mørk krok. Så etter jobb i dag bar det avgårde
for å shoppe kuler og glitter og snøkrystaller og andre nydelige ting
som gjør at treet vil skinne som bare et juletre kan.
Hadde for et
par uker siden sett noen nydelige snøkrystaller i glass, og tenkte at
selv om de kostet litt, skal jeg jaggu spandere på meg 4 sånne. Men
nei, de hadde bare en igjen gitt… Tok med meg den hjem jeg, stakkaren
kan jo ikke henge i butikken helt alene.
Kuler gikk jo greit nok,
men de hadde ikke det største utvalget i den butikken jeg var, så jeg
får dure avgårde til en annen butikk i løpet av uka for å få noen fler.
Glitter
var også et kapittel for seg, da jeg vil ha et enkelt og greit glitter
uten dilldall, men nok en gang hadde ikke den butikken mest utvalg, de
hadde bare glitter med sølvsnøkrystaller på, og det blir litt vel mye
for min smak. Nok en ting ført opp på handlelista.
Stjerne til
toppen av treet har jeg jo fra før, men den er jo laget for å stå på et
tradisjonelt hvitt lys. Så der får jeg krysse fingrene og håpe at det
funker å sette den på toppskuddet på treet.
Og når vi snakker om
det…jeg får stikke og se om jeg finner “duken” til å ha under
juletreet…og håper jeg finner juleforberedelsesfreden og roen i
romjula istedenfor…
—————————————————————————————————————–
November 4, 2006:
I disse istider…
Jeg hørte på radioen her om dagen at vegvesenet skal prøve ut en ny
måte å “salte” veiene på for at vi bilister skal få bedre kjøreforhold.
De skal bruke en type sirup med nogo attåt som kan påføres veien
allerede før det blir is, og det blir da sittende og gir oss veigrep
selv når isen og snøen har kommet.
Dette fikk mitt ellers så
lite kreative hode til å tenke litt, og jeg kom opp med et genialt men
ubrukelig forslag på hvordan å forbedre veigrepet vinterstid her i
Norge: sugekopper! Og det finnes to måter å ta sugekopper i bruk i
dette henseendet:
Versjon 1:
Sugekopper på dekkene.
Dette
gir feste hele tiden, når du vil. Tenk bare på fluer og andre insekter
som går i taket og sånn, de har jo en form for sugekopper på beina. Og
så vil du få en kjempemorsom lyd hele tiden, schwupp-schwupp-schwupp!
Så nei, det er ikke veldig støyvennlig, men det er da viktigere med
veigrep!
Bakdelen her kan være at det fester seg masse løv og annet
skrot på dekkene, men jeg har en løsning på det også, nemlig dyser i
hver sugekopp som ved hjelp av trykkluft blåser rent sugekoppene.
Og
skulle du sette deg fast i asfalten etter å ha parkert eller lignende,
vil du under bilen ha luftputer som kan blåses opp innefra, som gjør at
sugekoppene løsner, og du kan da bare slippe ut luften og kjøre videre.
Versjon 2:
Sugekopper i asfalten.
Dette
vil fungere på samme måte som versjon 1, med feste hele tiden, dyser
til lufttrykk for å fjerne skitt, og varmekabler for å unngå at is
legger seg oppe på de.
Den store forskjellen fra versjon 1, blir
hvordan å få løs bilen etter en parkering, da luftputer åpenbart ikke
vil fungere her. Istedenfor deler vi hele landet opp i soner, hvor hver
sone har sitt individuelle nummer. Videre vil hver sone bli inndelt i
mindre soner med individuelle numre osv. Så hvis du da har parkert et
sted, kan du bare ringe en kundetjeneste og be de løsne bilen din, som
står i sone ditt og datt, f.eks. sone 3-482-19-68. Så trykker de på
noen knapper, og vips så kan du kjøre videre. Dette er genialt hvis du
parkerer i en bakke, bilen vil stå fjellstøtt uansett! I tillegg ser
jeg for meg at man skal kunne abbonere på en sone, slik at du har din
egen parkeringsplass.
Som sagt innledningsvis, er dette et
ubrukelig forslag, men har du forslag til videreutvikling av denne
geniale ideen, legg for all del igjen en kommentar!
Og takket være
denne ideen hadde jeg den første latterkrampen på jobb på flere år, så
takk til lagerarbeideren, you know who you are! 😉
—————————————————————————————————————–
July 7, 2006:
Festivaltid
Ja, jeg skal være den første til å innrømme det…jeg er 32 år og har
for første gang vært på en ren musikkfestival. Helt klart på tide vil
sikkert noen si, inklusive meg selv. Men når festivalen befinner seg 5
minutters kjøring unna huset mitt, har man på en måte ikke noe valg,
man bare må. Og når man i tillegg har en skjønn kjæreste som spanderer
dagspass på meg, er jo valget strålende enkelt. Man drar på festival!
Min festivaldebut ble Down On The Farm V2 (http://www.dotf-halden.no),
en country, singer-songwriter, alternativ country og rock-inspirert
festival som startet som en fest for spesielt inviterte i 1988,
fortsatte som en åpen festival i 1989, og i 1992 var den en av de store
festivalene i Norge. Festivalen ble lagt ned i 1999 av ymse grunner,
men de bestemte seg for å prøve igjen i år, og da med en litt mer rocka
stil.
Så….etter å ha kastet innpå noen biter pizza etter jobb
og drukket en altfor varm kopp te på altfor kort tid, var det å kjøre
de få kilometerne til festivalområdet. Eller Farmen som vi Haldensere
kaller det. Vi var hovedsaklig ute for å få med oss Minor Majority, og
jeg hadde fått info om at de skulle gå på scenen ca klokka 1900. Ute i
god tid er man jo alltid, og det var ikke kommet så mange mennesker
ennå. Noen campere hadde fått opp teltene sine, noen hadde tydeligvis
fått opp en del ølflaskekorker allerede også, men det er jo en del av
festivallivet har man jo hørt.
Så møter man jo noen kjente som
man stort sett aldri møter ellers, ser noen folk man ikke forventet å
se på akkurat det stedet, men en av de mest morsomme tingene er å
observere. Titte seg rundt, se på hva folk gjør, hvordan de oppfører
seg og hvordan de kler seg.
Sånn som ei mørk pen jente som tidlig på
kvelden dukker opp i hullete olabukser fulle av lapper,
cowboystøvletter, rød cowboyskjorte og cowboyhatt. Og når du ser henne
igjen noen timer senere, har hun byttet ut hatten med noe som antagelig
skal gjøre at hun ligner mer på ei indianerjente.
Eller en mann som
antagelig aldri danser i edru tilstand, men akkurat i går kveld beveget
seg som et tre i full storm, og han snudde seg stadig rundt og tittet
på festivalfølget sitt for å se om de la merke til han.
Så har du
han som elsker oppmerksomhet, som springer rundt fra kjentfolk til
kjentfolk, skravler i ett sett og roper gjerne noe til bandene på
scenen.
Jeg ble tidlig oppmerksom på en som tydelig var på festival
alene. Han fulgte nøye med på musikken, samtidig som han holdt et
årvåkent øye med alle rundt seg. Hvorfor? Jo, så han noen som var litt
important, som hadde noe med arrangementet å gjøre, var en av artistene
eller noen pressefolk, var han ikke treig med å “tilfeldig” rusle bort
og få slått av en prat. For alt jeg vet kan det være at han kjente alle
disse menneskene, men fra det jeg kunne lese av reaksjonene til de
forskjellige, var det ikke alle som var like glade for denne
snakkesalige mannen.
Så var det musikken da. Som sagt var det Minor Majority (http://minormajority.no/ ) vi var der for å høre, men siden vi var så tidlig ute, var vi så heldige å få med oss Halden-bandet Corazón (http://corazonmusic.com/)
også. En virkelig positiv opplevelse som gjør meg stolt av å bo i en by
med en så lang og bred musikktradisjon som Halden. Men Minor Majority
innfridde også virkelig, og til tross for at jeg bare har hørt èn låt
av de før, var det fler som falt i smak, og det eneste skuffende med
deres timelange opptreden, var at de ikke kom med noe ekstranummer, til
tross for iherdig applaus fra publikum. Kveldens hovedtrekkplaster
skulle være Mercury Rev (http://mercuryrev.com/), men dette ble altfor alternativt for meg, og vi dro etter bare et par låter, takk og pris!
Festivalen
fortsetter uten oss i dag, og jeg håper for arrangørenes skyld, for
lokalsamfunnets skyld og for artistenes skyld at det blir en vellykket
festival, slik at de gjør det til en tradisjon igjen. Dukker det opp
noen interessante band neste år, dukker garantert jeg også opp!
Og
ifølge kjæresten min har det aldri vært så mange biler parkert utenfor
Enningdalen Kapell som under Gospelbrunchen arrangert av festivalen i
dag! 🙂
———————————————————————————————————————
June 30, 2006:
Retningsvisere
Alle bileiere: Gå ut og ta en titt på hvert av de fire hjørnene på
bilen din. Finner du fire orangefargede glass der? Bra! Og ta samtidig
en titt på venstre side av rattstammen din. Finner du en spak der?
Glimrende, da er vi godt på vei! Men vet du at det å skyve spaken opp
eller ned gjør at det blinker i de orangefargede glassene? Nei…det
var det jeg trodde…
Egentlig har jeg trodd at blinklys var
ekstrautstyr på mange biler. Men jeg har ikke klart å finne noe
gjennomgående standard på hvilke modeller som mangler dette. For det er
biler av alle former og farger og modeller som tydeligvis ikke har
blinklys. De blir ihvertfall ikke brukt som de er ment å brukes…
Først
har du de som konsekvent aldri bruker blinklys. De tror at verden
omkring seg vet hvor de skal, og derfor er det totalt bortkastet tid og
energi å skyve på denne merkverdige spaken. Antagelig har de brukket av
spaken og kastet den på gulvet i baksetet, den tar jo bare opp plass
uansett.
Så har du de som blinker idet de svinger. Jeg lærte på
kjøreskolen at man skal blinke 6 sekunder før man skal svinge, men den
regelen tror jeg bare det var jeg som fikk med meg. Først begynner man
å snu på rattet, og når en av hendene tilfeldigvis er i nærheten av
spaken, kan man jo strekke ut en finger og skyve på den, bare sånn for
syns skyld.
De neste på lista er de som bare blinker når de har
biler bak seg. Det er da virkelig ikke nødvendig å gi beskjed til bilen
som står i krysset foran og venter på å komme ut at du faktisk skal ta
av og det er plass for han å kjøre ut?!?
Det finnes også de som
blinker bare når det er åpenbart hvor de skal. Som når veien gjør en
sving, og man ikke har mulighet til å ta av noe sted, da er det viktig
å blinke. Eller hvis man står i et kryss med to filer, den ene går til
høyre, den andre til venstre. Ja da er det livsviktig å gi beskjed til
omverdnen hvor man skal. Men borte i gata, hvor man skal inn på en
bensinstasjon, nei da er det ikke noe vits i å blinke, da er det bare å
kjøre saktere, og gjerne stoppe før man har tatt helt av, for å
bestemme seg for hvilken pumpe man skal kjøre til.
Så har vi
disse evinnelige rundkjøringene da. Jeg lærte på kjøreskolen at man
skal blinke seg ut av rundkjøringen, men senere har regelen blitt
endret til at man skal både blinke når man er på vei inn i
rundkjøringen, men også på vei ut. Okay. Man står foran en rundkjøring
og skal til venstre. Da sier regelboka at man skal blinke til venstre,
og når man har passert 2. utkjørsel i rundkjøringa, så skal man blinke
til høyre. Men nei…man blinker til venstre hele tiden (har man da
tenkt å ta et russekrav og kjøre 10 runder?), eller så ligger man i
innerste fil og blinker høyre hele tiden, som om man sier til
medtraffikantene: Ha-ha, nå kan dere gjette på hvilken avkjørsel jeg
har tenkt å ta!
En annen type blinkere, er de som blinker selv
om det ikke er en bil i mils omkrets, og som begrunner det med at: hvis
jeg skulle kræsje med en elg, så vil ihvertfall forsikringsselskapet
kunne se i bilvraket at retningsviseren var brukt, og da kan de ikke
skylde på at elgen ikke så hvor jeg skulle!
Det finnes også noen
som vil spare på slitasje av blinklysspaken og blinklyspæra, men som
allikvel vil være flinke og bruke blinklyset, og det er de som blinker
èn gang. Da har de sagt ifra, men de trenger ikke tenke på å måtte
skifte pære før bilen er moden for skraphaugen. Og for medtraffikantene
blir kjøreturen en stirrekonkurranse: ha hele tiden ett øye på
blinklysene til bilen foran, slik at du ikke går glipp av den lille
blinken. Ups! Bilen foran tok av til høyre…jaja, jeg så ikke
blinklyset, jeg tapte konkurransen…
Konklusjonen må være tredelt:
1: Det finnes like mange måter å bruke et blinklys på som det finnes sjåfører i verden.
2:
Type blinklys montert i bilen blir modifisert til å passe eieren av
bilen i løpet av den første timen etter at man har fått bilen.
3: Det er utrolig hva man ser av retningsviseranvendelse når man kjører 7 mil hver dag.
—————————————————————————————————————–
