I helga har det vært nok å gjøre. C og R pusser opp hovedhuset på gården, og jeg sa ifra for lenge siden at hvis de trengte hjelp, var det bare å si ifra. Så på lørdags formiddag kom telefonen, om jeg kunne hjelpe til med å male på kjøkkenet? Selvsagt, jeg fikk gravd frem maleklærne og var oppe på 15 min. Kjempekoselige 4 timer med første strøk, skravling og deilig rabarbrasaft. I tillegg fikk lårene mine trening 🙂
Vi hadde tenkt oss på Berby på lørdagen, men det kom til stadighet noen kraftige regnskurer, så vi håpet på bedre vær på søndagen, noe vi fikk. Vi var der litt etter at de åpnet tunet, og allerede da var det mye folk. Tittet på dyr og fikk klappet en 10 dager gammel kylling (de mister duna og får fjær allerede så tidlig!), vi tittet i masse spennende salgsboder, vi tittet på utstillinger og i bryggerihuset, og vi slappet av i sola. Fikk hilst på kollega T som spilte i orkesteret i teaterforestillingen (som vi ikke tittet på). Møtte E’s niese L med familie, de kom innom oss en kjapp tur på ettermiddagen.
Så bar det ned til E’s søster for å feire hennes sønn K’s bursdag. Koselig skravling og gode kaker!

For et par uker siden ble vi oppmerksomme på et rådyr ute på jordet her som stort sett ikke beveget seg bort fra den samme flekken. Bonden hadde akkurat slått en del gress akkurat der, så min første tanke var at hun hadde hatt en unge som var blitt tatt av slåmaskinen. Men optimist som jeg er (hæ?), håpet jeg etterhvert at hun kanskje hadde bestemt seg for å føde akkurat der, da jeg leste at de føder når som helst i perioden april til juli. Men i dag fikk jeg bekreftet frykten min… Møtte på bonden når jeg hentet posten i ettermiddag og måtte jo spørre, og det stemte at det var en unge som var blitt tatt… Sånt er så tragisk, og jeg skulle så ønske jeg kunne tatt inn den rådyrmammaen og trøstet henne…