På lørdagsrevyen som var om lørdag var det en reportasje om Susanne Auke. Fikk ikke sett reportasjen da, men har sett på det på nett-TV på NRK nå, her er linken.
Susanne Auke ble i fjor påkjørt av en lastebil hvor hun ble hengende fast, og når hun kom seg løs fra den, ble hun hengende fast i en personbil i flere kilometer. Etter ulykken opprettet familien en blogg jeg fulgte med på, men de la den ned etter en stund. Når man nå ser på det jeg vil kalle en mirakuløs fremgang med jenta, kan jeg ikke annet enn for en stakket stund si at mine problemer er minimale i forhold til hva hun har gått gjennom, og det var veldig deilig å få tankene over på noe annet i noen minutter.
Skal også opp til C en tur straks, så om jeg ikke da får tankene over på noe annet, får jeg ihvertfall øst ut av meg litt frustrasjon. Takk for gode venner, ikke minst tilbakemeldinger jeg får med medfølelse på bl.a. Facebook, jeg blir så rørt at tårene triller!
Fikk snakket med tidligere huseier i sta, og kumlokket til brønnen ligger antagelig ikke mer enn 30 cm ned, så det burde gå greit å få tint opp og gravd seg ned.
