I dag skulle jeg blogge om og vise dere bilder av at svanene har kommet og at de hadde en pause i flygingen rett på utsiden av tomta vår. Men jeg kom ikke så langt…
Mamma ringte lettere hysterisk og fortalte at det var 2-3 cm vann på gulvet i hele hytta. Så det var bare å hive seg rundt og komme seg ut dit så fort som overhodet mulig.
Når vi kom dit ca halvannen time senere, hadde de fått skrudd av vannet, så det var ikke lenger noen vannstand å snakke om, men det var gjennombløtt i absolutt hele hytta, alt av tepper var totalt våte og vannet sildret gjennom gulvet og ned i kjelleren. Mamma var sist utom hytta tirsdag i forrige uke, så dette kan jo ha skjedd når som helst etter det, og det er MYE vann som har rukket å renne.
Fikk snakket med forsikringsselskapet og de sendte noen for å tørke. De startet jo med å dra opp en del av vegg til vegg-teppene og linoleumen og satte på en tørke, så den får bare stå der i helgen, så kommer de tilbake til mandag, og da kommer også takstmannen. Alt av gulv og isolasjon må byttes, og mesteparten av møbler og benkeskap er ødelagt. Kort sagt kan man si at alt som har med gulv å gjøre eller som har stått på gulvet er ødelagt.
Jeg har fått tatt en haug med bilder, men har ikke ork til å vise dere nå i kveld.
Snille jentene C og S blir med meg ut dit i morgen så vi får tømt litt innhold i skap, men alt som er skadet må bli der ute så takstmannen får sett.
Jeg har litt vanskelig for å sortere følelser og praktiske tanker akkurat nå, da jeg tror reaksjonen på dette kommer til å komme i løpet av kvelden eller natta. Det første jeg tenker er at uansett hvor stor egenandelen blir, så skal jeg vel på ett eller annet vis klare å betale den. Men det jeg kjenner tar overhånd akkurat nå, er alt rundt ting med affeksjonsverdi der ute, og ikke minst det faktum at det er min mor som har lagt teppene der ute og at det er min far som isolerte i gulvet der en gang i tiden. Alt dette skal nå bort, og det synes jeg er fryktelig trist.
Så min siste kommentar for dagen er: hvor sterk skal man være for å takle alt sammen? Trodde alt de siste ukene var nok jeg, men det var det tydeligvis ikke.
