Pilaris - blog

Etter å ha avlevert gutta hos E’s søster, hentet vi mammas kusine L på toget fra Oslo. Koselig å se henne igjen etter gudene vet hvor mange år! Var hos mamma såvidt før kl 15, og mammas kusine E kom like etterpå.
Satt oss ved middagsbordet og fikk servert hjortestek så mør at det var umulig å stikke gaffelen ned i den, mandelpoteter, smørdampede gulrøtter, smørdampede erter, smørdampet rosenkål, waldorffsalat og verdens beste saus laget på kraften fra steka med fløte og jeg vet ikke hva. Sausen er ganske lik den hun lager til kalkunen på julaften. Himmel og hav så mette vi ble! Til dessert var det hjemmelaget karamellpudding med krem til, og physalis som pynt/tilbehør.
Så ble det kaffe og te i stua, og masse skravling. Fine gaver fikk hun også: blomster, gavekort, digitalt kompaktkamera og alliansering.

Øverst til venstre: mamma og A.
Øverst til høyre: mammas kusine L.
Nederst til venstre: E og mammas kusiner E og L.
Nederst til høyre: bursdagsbarnet 🙂

Alle bildene kan sees i større versjoner i denne mappen.

Gratulerer med dagen, mammaen min, masse glad i deg!

Jeg er altså så lite kvinnfolk når det kommer til dette med antrekk i spesielle anledninger. Normalt ville damer vel ha bestemt seg for hva de skal ha på seg i dagesvis i forveien (og gjerne også ombestemt seg opptil flere ganger), men jeg satt igang med å tråle klesskapet for en time siden i forbindelse med ettermiddagens selskap. Fant fort en kjole som kunne være aktuell, men også et skjørt, så da ble oppgaven å finne noe som passet til skjørtet. Etter å ha prøvd en overdel som ikke funka i det hele tatt, fant jeg en topp med spaghettistropper og en blondebluse over.
Skjørtet har ikke blitt brukt siden jeg var forlover i et bryllup for 2 1/2 år siden, men jeg vet at jeg vasket det etter den gangen. Stor var derfor min overraskelse når jeg i dag oppdager at det ikke er helt rent! Så da var det bare frem med klut og få gnikket av det som skulle bort, og nå er det like fint som nytt 🙂

Nå i 2010 har bloggen min virkelig skutt fart. Jeg har hatt mye mer inspirasjon til å oppdatere oftere, og det har skjedd så mye at det har vært mye enklere å oppdatere oftere. Men det som gir meg absolutt mest inspirasjon til å blogge, er besøkstallene mine. Jeg har så mange besøkende hver dag at når jeg sjekker statistikken, blir jeg egentlig bare sittende og gape, og jeg har ikke ord for hvor takknemlig jeg er! Det er dere lesere som er drivkraften min, det er dere som er årsaken til at jeg har blitt mye mer bevisst på hva som skjer rundt meg så jeg har noe å blogge om, det er dere som gjør at kameraet mitt har blitt børstet støv av, og jeg føler meg så ydmyk over at dere faktisk vil lese om min hverdag.

Jeg tror at det å opprette en fan-gruppe på Facebook og en profil på Twitter har vært med på å dytte statistikken oppover, og jeg er også rimelig sikker på at føljetongen om vann de siste ukene også har gjort sitt på å høyne besøkstallet, men uansett hva årsaken er, kan jeg ikke tvinge noen til å lese, og det er nettopp derfor jeg ønsker å takke dere fra hjertet mitt. Jeg setter umåtelig pris på dere, og håper dere vil ta imot en virtuell rose fra meg.