Jeg har fryktelig dårlig samvittighet for å ikke ha vært utom hytta i påska. Skulle jo fortsatt å tømme så mye der ute, men jeg har rett og slett ikke hatt energi til å dra ut. Og jeg kjenner nå at jeg egentlig trengte de få dagene med pause fra hytta, for det har vært altfor mye for hodet mitt de siste ukene, og jeg vet det blir fryktelig mye mer som må gjøres fremover. Nå drar vi jo ut til lørdag uansett, men samvittigheten min gnager altså…
I går ringte tørkefirmaet og ba om å få nøkkelen så de kunne dra ut igjen og sjekke for eventuelle skader i veggene og også sjekket mer i gulvet. De hentet nøkkelen i dag, så da får vi bare vente og se hva de sier.
Forsikringsselskapet ringte meg også i dag. De mener nå at jeg er ansvarlig for dette selv da det visstnok er en frostskade og at jeg er pliktig til å stenge av vannet for vinteren iflg forsikringsvilkårene. Hadde jeg stengt av vannet, hadde jeg altså unngått skaden. Greit nok det, men jeg synes dette er litt rart siden dette er en helårshytte og det er umulig å stenge av og skru på vannet hver gang vi er der gjennom vinteren da hovedkrana sitter nede i en kum som er begravet i snø gjennom stort sett hele vinteren. Men, jeg har ikke noe å argumentere mot, så jeg får bare godta det.
Dette innebærer da at jeg vil få en avkortning i erstatningssummen, som igjen innebærer at vi må gjøre mye av jobben selv. Så da er det bare å finne ut om jeg kjenner noen som kan forklare meg hvordan ting skal gjøres etter at eksisterende gulv er revet, slik at vi selv kan få isolert, lagt gulvplater og nytt teppe. Akkurat teppe-biten har vel min mor full kontroll på, siden det var hun som la det forrige teppet 🙂
Kjenner jeg er relativt sliten i hodet av alt dette nå, men kjenner jeg livet rett, ordner det seg til slutt. Det blir bare en lang føljetong før vi kommer til enden.
