Pilaris - blog

Som de fleste vet, jobber jeg som kundebehandler. Prater med kunder hele dagen, prøver å løse problemer samtidig som jeg skal holde meg til regler og retningslinjer. Finne løsninger som gjør kunden fornøyd uten å bryte rutiner.
I tillegg er jeg jo kunde hos veldig mange firmaer. Og med tanke på den ekstra utgiften vi fikk i vannpumpa som kom samtidig som alle andre regninger på denne tiden av året, måtte jeg prøve å få til noen avdragsordninger med noen firmaer og utsettelser av hele regninger hos andre firmaer.
Hos ett av firmaene fikk jeg delt en regning i 3 deler. Kunne ha delt den i 2, men da hadde jeg måttet utsette en del andre regninger, så det ble den beste løsningen. Dette mailet jeg med firmaet om, og vi ble enige om størrelsen og betalingsdato på alle tre betalingene. Jeg har holdt min del av avtalen og betalt første del, de andre to delene kommer straks og om en måned.
Når jeg kom hjem fra jobb i dag, lå det et brev til meg fra et innkrevingsselskap. Ikke inkasso, men purring inklusive purregebyr, og hele restsummen (altså de to siste delene) skal da betales innen 12 dager. Kjente jeg tente på alle pluggene umiddelbart og kastet meg over mailen min, fant frem mailhistorikken med det aktuelle firmaet hvor avtalen står sort på hvitt og sendte de en mail med dette vedlagt.
Og her kommer tittelen på dagens innlegg inn i bildet: jeg vet at som kundebehandler er man mye mer vennlig innstilt mot en kunde som er høflig, saklig og behandler oss med respekt, enn mot en kunde som hyler og bærer seg og ikke er interessert i å høre. Nå vet jeg at jeg ikke på noen måte var uhøflig i mailen jeg sendte, men jeg var kanskje litt krass. Jeg burde nok spist middag før jeg sendte de den mailen.
Men ærlig talt…hvis de av en eller annen grunn ikke kan holde avtalen vi har, kan jeg vel få beskjed først om at hele beløpet må betales, før jeg får krav fra et innkrevingsselskap? Eller hvis det er normal prosedyre å sende kravet videre selv om det foreligger en avtale, så kunne jeg vel fått beskjed om det i korrespondansen med firmaet i første omgang?
Hele den greia her ødela starten på helgen for meg altså…håper det tar seg opp.

Ingenting å melde fra denne kanten i dag. En helt normal dag på jobb, unormal dag på vei hjem fra jobb siden jeg stoppet hos T og T og hentet resten av hellene. Ingenting unormalt hjemme. Nei, i dag er det stille på meg gitt. Tror jeg lader opp for å komme gjennom siste arbeidsdag for denne uken i morgen.
Blogges! Koz og klemz! (bare for å ha prøvd ut hvordan det er å være tenåringsblogger 🙂 )

Min kjære har hatt kjøretime i dag (som gikk ganske bra utifra forklaringene jeg har fått), og da hadde han en del tid til overs som blant annet skulle gå til å få handlet litt. Når jeg kom hjem fra jobb, lå det pakke til meg i sofaen, og her er innholdet:
Boka fortalte jeg om i forrige innlegg, den hiver jeg meg over når jeg er ferdig med triologien jeg har snakket om tidligere (tar sin tid å lese så mange sider når man bare leser i senga før sovedags).
Men Freias appelsinsjokolade er for tiden min absolutte favoritt, og skuffelsen var stor når jeg handlet om fredag og de ikke hadde mer igjen! Så da hadde min kjære tenkt på meg når han var på shoppingrunde i dag, og kom hjem med ikke mindre enn 5 “appelsiner”. Jeg kommer jo til å ha lagt på meg ørti kilo når jeg er ferdige med disse, og som dere ser, klarte jeg ikke å vente til lørdag med å starte på ett av de 😉

Bildet kan sees i større versjon i denne mappen.

PS! Så ikke noe til nordlyset i går kveld, så jeg prøver igjen i dag 🙂

Jeg oppdaget bloggen til Regine veldig sent. Så sent at jeg egentlig ikke fikk fulgt med i så mange gode dager, bare de dårlige dagene mot slutten, før hun døde 3. desember 2009. Men med en gang jeg hørte snakk om bokplanene, visste jeg at denne boka ville jeg ha. Og i dag fikk jeg den av min kjære; snille gutten min.
Jeg vet ikke om jeg skal si at jeg gleder meg eller gruer meg til å lese boka, men jeg vet jeg skal sitte med lommetørklet klart. For at livet hennes har gjort inntrykk er det ingen tvil om, og det er noe elementært feil når noen dør så tidlig.
På Dagbladet kan du se et utdrag fra boklanseringen i dag, samme dag som Metallica, et av Regines favorittband, har konsert i Oslo.
Kjøp boka, da er du automatisk med og støtter kreftsaken også.

Jeg har alltid hatt lyst til å se nordlys, og har de siste dagene fått med meg at muligheten skal være der for tiden for oss som bor sørpå. Så i går kveld var jeg våken til etter at det ble mørkt, men så absolutt ingenting. Ser i Halden Arbeiderblad på nett i dag at jeg var en natt for sent ute, det ble sett her av en ukjent nabo natt til mandag. Jeg er så misunnelig! Så selv om jeg skal tidlig opp i morgen, skal jeg jaggu være våken litt til i håp om å se det i kveld!

Jeg har alltid hatt en god hukommelse. Bursdager, når ting har skjedd, når ting skal skje, telefonnumre, navn; alt har stort sett sittet klistret i hodet. Men i det siste har jeg følt alderen tynge (hallo! jeg er bare midt i 30-årene!!!). Filofaxen (ja, jeg har fremdeles en filofax) og kalenderen på mobilen har jeg nå blitt totalt avhengig av for omtrent å huske hvor jeg befinner meg i verden. Filofaxen titter jeg i stort sett hver dag for å få med meg hva jeg må huske de neste par ukene, og mobilen piper hver gang det er noe som skal huskes, det være seg bursdager, ting jeg skal gjøre, avtaler og slike ting.
Men det ingen av disse to hjelpemidlene kan hjelpe meg med, er når jeg går for å gjøre noe, kommer på noe annet underveis, gjør dette først og så har glemt hva det første jeg skulle gjøre var. Det kan da ikke være meningen at jeg skal måtte skrive ned hver eneste lille ting slik at jeg ikke glemmer noe?
I en perfekt verden burde jeg vel sakte men sikkert fase ut bruken av både filofaxen og mobilkalenderen for på den måten å få trent opp min egen hukommelse, det er jo viktig med tanke på alderdommen også. Tror jaggu jeg skal lage meg en huskelapp på at det er en ting jeg må huske å gjøre 🙂

Helgen var en fantastisk energiinnsprøytning, to dager med nyttig, morsomt og trivelig arbeid i tillegg til avslapping på høy nivå. Følte at jeg hadde det virkelig bra og at jeg hadde mengder med energi å ta av i en ny arbeidsuke.
Men etter første dag på jobb er jeg totalt på bunnen av energiskalaen igjen. To dagers energi inn rekker altså til en arbeidsdag. Er trøtt, matt i kroppen og har en konstant murrende hodepine, kan ikke fatte og begripe at det er sånn livet skal leves i 30 år til! Hvordan skal man få energi til 5 dagers jobbing når det egentlig bare rekker til en dag? Og hva kan man gjøre for å få mer energi?

Så var søndagskvelden her, og helgen er straks over. Alltid like kjedelig å tenke på at det er mandag og en ny jobbuke i morgen, men jeg kommer ikke unna hvor god denne helgen har vært, kan ikke huske sist jeg hadde to så gode dager rett etter hverandre.
Gårsdagen var herlig fordi vi kom i gang med geocaching igjen, har vært altfor lenge uten. Og så fikk jeg lettet samvittigheten min masse ved å få tømt mer ting fra hytta. I tillegg var det bare kjempedeilig å sløve resten av ettermiddagen og kvelden foran pc’n og tv’n.
Dagen i dag har vært god fordi jeg klarte å være spontan med å dra på geocachingtur igjen, fordi vi har fått gjort så mye her hjemme og fordi jeg har kost meg i det deilige været.
Så til tross for at ryggen min har fått lide av alt vi har gjort (kommer helt sikkert til å ha noen dårlige ryggdager de neste dagene), og at noen muskler jeg ikke husket at jeg har har fått jobbe, så sitter jeg igjen med en god følelse i hjertet etter helgen, og jeg gleder meg allerede til neste gang jeg får en så herlig helg!

Det er alltid litt å gjøre ute når våren kommer, men på en måte er det veldig deilig å gjøre ting som er forberedelser til den varme årstiden som ligger foran oss. Bare det å kunne være i sola i le og dermed gå i kortermet en stakket stund er kjempedeilig!
Så etter at vi kom hjem fra den impulsive geocachingturen vår i morges, har vi fått gjort en del ute:
Jeg har kostet bort løv og ved fra terrassen og vasket og fått på plass utemøblene:
Sola kommer ikke inn på terrassen før ganske sent på ettermiddagen, så det er ikke varmt å sitte der ennå, men nå har vi ihvertfall muligheten 🙂

Jeg har også fått bort løvet langs kanten på innkjørselen, det ser så mye renere ut med en gang!

Og så har E vært en engel og vasket bil:
Det trengtes virkelig nå etter en lang vinter med fryktelig mye salt på veiene…

Alle bildene kan sees i denne mappen.

Har hatt en deilig morgen! Koste meg med te og gårsdagens Mesternes mester på nett-TV. Og frokosten ble inntatt i sofaen sammen med sladreblader. Helt nydelig! 🙂

Satt meg ved pc’en igjen for å titte etter aktuelle cacher til neste tur. Kom tilfeldigvis over en helt ny en på Bakke, Bakke Childhood memories #7, så spontant (jeg? spontan?) kastet vi oss i bilen for å få vår første FTF (first to find). E kjørte i dag, både frem og tilbake, og det gikk kjempebra! Kjenner jeg bremser litt selv av og til, men det har jeg alltid gjort når jeg sitter på med andre, så det har ingenting med han å gjøre 🙂
Parkerte på Bakke og tuslet ned mot fjorden i nydelig vårvær. Fant området hvor cachen skulle ligge, men så kom det to jenter på hver sin hest, så vi måtte finne på noe annet mens de var der. Se på nydelig utsikt da!
Jentene red videre til slutt, og vi fortsatte å lete, og der var den gitt 🙂
Logget denne kl. 1100.
Og siden vi var FTF, var det en liten premie til oss der også. Ikke at det er viktig, for vi er kjempestolte over å være de første til å finne den, men det er litt ekstra stas 🙂
Resten av dagen skal i stor grad tilbringes ute i dette nydelige været!

Bildene kan sees i denne mappen også.