Pilaris - blog

Gikk hjem tidlig fra jobb i går da jeg hadde en sinnsyk hodepine. I dag har jeg rett og slett bare vært totalt fri for energi, hatt hodepine og har hatt skjelvinger i kroppen. Sto opp og gjorde meg klar til kveldsskift, men måtte snart innse at jeg bare kunne holde meg hjemme. Har alltid dårlig samvittighet for det når jeg skal jobbe kveld…
Har prøvd å hente inn litt energi ved å bare slappe av med tv, lesing og pc, så får vi krysse fingrene og håpe på at formen er betraktelig bedre i morgen. Det er ikke noe moro å være på jobb når man har det sånn, men det er heller ikke noe moro å bare være hjemme.

Egentlig burde det være et forbud mot å ha ordene gode+nyheter+regning i samme setning, for det finnes ikke noe gode ting rundt regninger. Men når vi først er nødt til å ha disse regningene, så finnes det av og til noe positivt rundt de.

Her om dagen skrev jeg dette innlegget om et krav jeg plutselig fikk på en avtale jeg hadde gjort med et firma om nedbetaling av en stor regning. I dag fikk jeg svar på mailen, og vedkommende kundebehandler beklaget så mye, fordi hun hadde glemt å legge inn avtalen, så regningen hadde fulgt vanlig prosedyre og blitt sendt videre for purring, inkassovarsel og eventuelt inkasso. Så jeg fikk beskjed om å kaste kravet og forholde meg til inngått nedbetalingsavtale, og det var det svaret jeg håpet på å få. Så da kan man vel kalle det for en god nyhet om en regning.

Dro hjem tidlig fra jobb i dag med en sabla hodepine. Fikk lukket øynene en stund på sofaen først, og siden det er så fint vær tenkte jeg at frisk luft var en god idé for å få bort resten av hodepina. Det fikk jeg rett i 🙂
Fikk mail om en ny cache som var lagt ut ikke langt herfra, og da kunne vi finne en cache til på veien. Så vi dro først avgårde og fant Blåbärsris – S Buar:
Dro så videre til cachen Cache är kung, en helt ny. Håpet på å bli FTF på denne, men to andre hadde vært før oss gitt.
Denne cachen ligger ved en innsjø, utrolig vakkert sted, stille som bare det, og med dagens vær var det som balsam for sjelen:
Hit vil jeg tilbake til!

Bildene kan også sees i denne mappen.

Dro herfra og mot Svinesund, men vi kjørte om Berby. Stoppet på cachen ved grensen for å vise D hva vi skal lete etter, og der lå det jaggu en Geocoin, så den tok vi med oss.
Etter en kjapp handlerunde bar det mot Berg kirke og Templum Montanus. Jeg så cachen først, viste E hvor den lå, og så fikk D finne den selv. Han synes den var altfor lett å finne 🙂
Logget denne kl. 1905 og la fra oss Geocoinen.

Så bar det videre til Rød Manor and English Gardens. Etter å ha antatt hvor vi trodde den skulle ligge, fant vi ut hvor den faktisk lå, og måtte lete etter en vei for å komme opp dit, men vi fant frem, og jeg krabbet meg frem til der cachen lå.
Logget denne kl. 1930, og her ville D ha en klinkekule som var i boksen, så vi byttet ut den med en liten nøkkelringlommelykt.

D skulle ikke være hjemme før kl. 2000, så vi fant ut at vi skulle gjøre et nytt forsøk på cachen Det tapte symbolet – Værnsgate, som vi ikke fant sist vi prøvde. Denne gangen gikk det som en lek, og vi logget den kl. 1945.

Bildene kan sees i større versjoner i denne mappen.

PS! Innlegg nr. 300! \o/ 🙂

Nå er det over halvannet år siden vi måtte ta farvel med min kjære Arkas. Savnet er fremdeles vanvittig stort, men det gjør ikke like vondt lenger, ihvertfall ikke hver dag. Det som gjør at den vonde, triste følelsen kommer tilbake, er når jeg kommer over ting som minner meg om han, ting jeg ikke har sett på en stund. Sånn som når vi var utom hytta etter vannlekkasjen og skulle rydde og pakke, da kom jeg over to av lekene hans som jeg ikke har sett på lenge. De ble tatt med hjem, og ligger nå der hvor han hadde plassen sin. Jeg har også mange hundemennesker rundt meg, både i virkeligheten og på nett, og det gjør også sitt til at jeg tenker mye på han.
Og så har vi sånn som i dag. Vi har en trapp fra gårdsplassen og opp til verandaen. I utgangspunktet en fin trapp, men den begynner å bli litt sliten:
Den første vinteren Arkas og jeg bodde her, kom det relativt mye snø. Arkas elsket snø, og var helt i hundre når jeg måkte snø, for da kunne han hoppe i snøen på leting etter den snøen jeg nettopp kastet fra meg. Å finne snø i snø er intet problem skal vite 🙂 Arkas elsket også pinner i alle former og fasonger, og vedboden var vel himmelriket på jord for han. Han hadde vel til enhver tid 5-6 vedkubber liggende rundt på strategiske steder i hagen, slik at han alltid hadde en innen rekkevidde. Men når det kom så store mengder med snø, var det ikke alltid like lett å finne de.
Akkurat denne dagen jeg skal tilbake til nå, var jeg ute og måkte snø, og Arkas sto i langlina og koste seg. Mens jeg måkte, kom det en pinne til syne, og han var ikke sen med å prøve å få tak i den. Men han slet noe veldig med å få den opp av snøen, gutten brukte det han hadde av krefter, men ingenting skjedde. Jeg tenkte at pinnen sikkert hadde frosset fast i bakken, og lot han holde på. Men etterhvert skjønte jeg jo hva problemet var…han prøvde jo å få tak i “pinnene” som trappa er laget av 🙂
Samtidig som jeg knakk totalt sammen i latterkrampe over det festlige synet, syntes jeg jo synd på han også, der han slet seg halvt ihjel over noe han aldri ville få utbytte av. Kjenner jeg meg selv rett, gikk jeg nok rett i vedboden og hentet en kubbe til han 🙂

Dette bildet er selvsagt tatt ved en annen anledning (det er jo gress her, ikke snø), men det var det eneste pinnebildet jeg fant.
Dutten til mamma det ja 🙂

I dag blir det en stille og rolig dag hjemme frem til middagen er fortært. Da drar vi på harrytur og videre på geocaching slik at D får vært med på skattejakt for første gang. Har skrevet ut info til cachene Templum Montanus (GC1PVKB) og Rød Manor and English Gardens (GCXZZX), håper vi finner begge to. Så bærer det hjemover etter at vi har kjørt hjem D.

Har brukt morgentimene på å vente på at folk skal våkne så det skjer noe på Facebook og Twitter, og også sett på Mesternes Mester fra i går. Er godt i gang med dagens andre kopp med te, frokost er inntatt (en bedre versjon enn gårsdagens), og jeg vurderer å gå ut og rake litt i blåsten.

Benytter sjansen til å minne om siden min på Facebook for dere som ikke er der allerede, og Twittersiden min.

God søndag!

Om noen dager fyller L 2 år, og i ettermiddag var jeg oppom med gaven fra oss.
Hennes mor er veldig glad i Egners bøker, så da ble det Folk og røvere i Kardemomme by. Satser på at snuppa også vil sette pris på Egner når hun blir litt større. Og en større solstråle av en 2-åring skal man lete lenge etter, hun bare smiler 🙂

Årets første grillings hadde vi i dag, har lengtet etter det helt siden sesongen ble avsluttet i fjor. Fikk dilla på balsamicodressing på tomater i fjor, så det måtte vi jo ha i dag også:
Når vi griller, vil D ha pølse, så da blir det pølse. Ostepølse i dag. Og så marinerte vi svinefileter. Fikk ikke tak i den Jack Daniels-marinaden vi falt for i fjor, men dagens marinade funket den også.
Nå skal kvelden brukes til å se på Farmen og bare sløve. Ha en fin lørdag alle sammen!

Bildene kan sees i denne mappen også.

E har hatt to kjøretimer denne uka, og han har også fått teoriboka, så nå tilbringer han hvert ledige minutt med lesing og pugging:
Han har også en oppgavebok som jeg skal høre han i når vi kommer så langt, skal bli spennende å se hvor mye jeg klarer selv også 🙂

Nede i hagen er det masse buskas som helt siden jeg kjøpte huset har delvis skjult en steinmur. Jeg har hele tiden tenkt at den vil jeg ha frem, og i dag satt vi igang med det. Her er førbilde:
Og sånn ser det ut nå når vi har gitt oss:
En aldri så liten smule forskjell kan du si! Er begrenset hvor lenge ryggen min orker slikt arbeid, men jeg er fornøyd! Dette er i en krok av hagen hvor det er veldig mye skygge, og den store busken i bakgrunnen tar fort over, så det er ikke stort jeg kan plante bak muren som vil overleve, men jeg får se hva jeg finner etter hvert.

Bildene kan sees i større versjon i denne mappen.

Jeg er fast leser av Anette-Maries blogg. For en godt stund siden kom hun med dette tipset til frokost eller mellommåltid, og det har blitt liggende i bakhodet mitt som noe jeg må teste. Så i går handlet jeg inn cottage cheese, nøtter, ekstra rosiner og et eple, og endte opp med dette til frokost i dag:
Altså… Jeg liker nøtter. Jeg liker rosiner. Jeg liker eple. Men den cottage cheese’n klarer jeg bare ikke å få meg selv til å like i det hele tatt, jeg blir rett og slett bare kvalm. Ga det en ordentlig sjanse, fikk vel i meg halve bollen, men da var det stopp.
Ser nå at hun i kommentarfeltet på innlegget bekrefter at man kan bruke yoghurt istedenfor, og da er vi mer på mitt nivå, så da får jeg teste det neste gang.

Bildet finnes i større versjon i denne mappen, hvis noen i det hele tatt skulle ha behov for å se på det 🙂

Jeg liker meg best alene på morgenen. Uansett om jeg skal på jobb eller ikke, så liker jeg å ha litt tid for meg selv. Og har jeg ikke den muligheten, gjør jeg allikevel min sedvanlige rutine og holder kjeft. Ikke fordi jeg er sur, men fordi jeg er trøtt og vil bare at dagen skal komme igang så jeg slipper å sovne igjen.
De dagene jeg jobber kveld eller på helgene, står jeg alltid opp ihvertfall en time før E våkner. Ikke at jeg går aktivt inn for det, men jeg våkner alltid av meg selv ihvertfall før kl 7, gjerne tidligere også. Og da får jeg litt tid i min egen stillhet mens jeg våkner foran pc’en, lager kaffe til E og te til meg og bare våkner. Nå høres det ut som E bråker veldig når han først er våken 🙂 Han gjør ikke det altså, men det er uansett en forskjell på å være stille alene og på å være stille i tosomhet.
Når jeg jobber tidlig, er jeg jo alene det kvarteret fra jeg står opp og til jeg drar, så den er jo grei. Men hvis E av en eller annen grunn skal være med til by’n, føler jeg at jeg kanskje virker morgengretten, siden jeg sjeldent sier noe, bortsett fra beskjeder som må gis eller spørsmål som trenger svar. Men jeg mener jo selv at jeg ikke er sur, jeg bare prøver å våkne.
Hva mener dere, gjør dette meg morgengretten?