Pilaris - blog

Kom over denne artikkelen på Dagbladet i dag.
Altså… Følg meg også!!! Ikke det at jeg er på Twitter, det ga jeg opp relativt raskt. Men jeg har en hjemmeside med blogg som jeg oppdaterer daglig. Jeg har en fan-side på Facebook. Det skulle da ikke være så vanskelig å følge meg? Akkurat nå virker det som den eneste mulige løsningen på bryllupsproblemet. Så hvis noen kjenner noen som kjenner noen som kjenner noen med de rette kontaktene, så er det bare å dele ut adressen til hjemmesiden min altså! 🙂

Når jeg kjørte til jobb i formiddag, oppdaget jeg noen steder langs veien der sola virkelig har tatt tak og gresset synes! Riktignok er det tørt og vissent gress fra i fjor, men det satt virkelig igang vårfølelsen hos meg, ordentlig deilig! Kan ikke si at kuldegradene på vei hjem fra jobb nå i kveld forsterket den følelsen, men det nærmer seg ihvertfall! 🙂

Skal straks sette meg i bilen og kjøre en times tid for å jobbe kveld i dag. Skal ikke påstå at det frister nevneverdig, men penger må vi ha, ihverfall nå for tiden 🙂

Vannet er fremdeles rimelig grumsete, så det er ikke snakk om å kunne dusje eller drikke vannet riktig ennå. Håper det ikke drøyer altfor lenge nå altså, for enn så lenge må vi jo vaske opp for hånd, og klesvask er også bare å glemme.

Tanna oppfører seg også veldig mye bedre, takk og pris!

Vil bare minne dere om fan-siden min på Facebook, bruk denne linken eller søk opp Pilaris – Kjerstis hjemmeside.

Våknet kl 0530 i morges av en grusom skriking på utsiden. Tok litt tid før jeg skjønte noe som helst, og da gikk jeg bort i soveromsvinduet for å se, men jeg så ingenting. Denne forferdelige hylingen fortsatte sikkert i 15 minutter, hørtes rett og slett ut som noe ble drept! Jeg fikk uansett ikke sove mer, men jeg ble liggende og vente på at klokka skulle ringe. Lurer veldig på hva slags dyr det var!

I går kveld var jekselen min helt forferdelig. Hovent som bare det mellom tanna og tunga, og også ned mot halsen. Var klar for å ringe tannlegen nok en gang i dag. Men nå har hevelsen gått betraktelig ned, og det virker rett og slett som hva det nå var har nesten forsvunnet. Ømt og rart er det ennå, men jeg kan fint leve med det sånn som det er nå.

Og med det samme: jeg hadde et blogginnlegg klart i hodet mitt når jeg kjørte hjem fra jobb i sta, kan noen huske for meg hva det var?

Så herlig det er å ha vann i springen igjen! Vi kan fremdeles ikke bruke det til drikke eller matlaging, mye grums ennå. Om det er fordi det ikke har lagt seg i brønnen, eller fordi det ligger i rørene, er vi ikke sikre på, noen som vet?

Hele den siste uka har egentlig gått med til å tenke på vann, bekymre seg over vann og penger, og å prøve å organisere henting av vann, å få dusjet og alt som følger med. Nå som vi har vann, føler jeg at hodet er totalt tomt, jeg har liksom ikke noe å gruble på lenger. Jeg har jo det da, i hopetall egentlig, men det er ingenting som er prekært, som MÅ ordnes akkurat nå. Så da prøver jeg å si til hodet mitt at jeg skal nyte at det er søndag, for i morgen starter nok en arbeidsuke.

Den eneste tingen som egentlig ligger og murrer i hodet mitt (bokstavelig talt) hele tiden, er disse elendige tennene mine. Nå er det en visdomstann og en jeksel som er problemet, de jeg fikk en akuttime hos tannlegen for torsdag for en uke siden. De verker konstant nå, ikke tannpine, men en evigvarende lav smerte. Jeg biter ikke tennene sammen, jeg tygger ikke på den siden, men vondt gjør det uansett. Og jeg kan jo ikke droppe å spise liksom. Men jeg drar frem min beste filosofi: overser jeg problemet lenge nok, forsvinner det 🙂

Ingen planer for dagen bortsett fra å fylle bensin og kjøre hjem D i kveld. Skal også få dusjet, men er for øyeblikket usikker på om vannet blir bra nok her til å få gjort det, eller om vi må innom mamma når vi er i by’n i kveld.

For halvannen time siden var vannet tilbake i springen! Herregud så deilig!

Men for å ta det fra begynnelsen 🙂
E satt jo igang med å tine mer jord i formiddag, og etter at mamma og A dro, gikk han ut for å fortsette å grave. Vi var jo rimelig sikre på at vi hadde funnet kumlokket, men det viste seg at vi tok feil… Så vi ringte han med gravemaskinen, han og en til (begge to er naboer av oss) kom nedom, og mente de fint kunne grave videre med maskinen. De kom etter en stund, utvidet hullet, men fant ikke noe lokk. Jeg ringte så til han jeg kjøpte huset av (han bor 100 meter borte i gata), og han skulle komme bort og titte. Men 30 sekunder etter at jeg la på med han, fant de lokket.
En liten stund etterpå kom elektrikeren, og de holdt på en god stund der ute for å få opp gammel pumpe, skifte og få ned ny pumpe, og til slutt få gravd over jord igjen. Og vips så var det vann i springen!

Det er selvsagt mye grums i vannet enn så lenge, siden det har blitt ordnet nede i brønnen, så det må få tid til å legge seg, og så må vi la vannet renne en stund i alle kraner slik at rørene får skylt seg ut, men vi kan ihvertfall gå på do igjen! Og jeg tillater ikke meg selv å tenke på regninga riktig ennå, nå har jeg bare lyst til å være fornøyd noen timer (og glemme at tanna verker som bare det igjen).

I dag morges satte E igang med å få tint mer av bakken for å komme til brønnlokket. Som dere ser av det første bildet, kom han ganske langt i går:
Men det er ennå litt til som må bort før vi kan prøve å få løftet av lokket. Så da er det bare å stenge varmen inne, kunne vel egentlig både grillet og røkt mat her nå 🙂

Og til sist et bilde av tulipanene jeg kjøpte til E i går. Ja, det er han som sitter og holder vasen, måtte gjøre det på denne måten for å få noe lys fra verandadøra på blomstene 🙂

Alle bildene kan sees i større versjoner i denne mappen.

Nå kommer straks mamma og A, skal hjelpe mamma med å lage innbydelser til bursdagen hennes.

I dag har jeg egentlig ikke så mye å skrive, da jeg bare har gjort de vanlige tingene, dvs jobbe, kjøre og handle. E har derimot grillet bakken, dvs han har satt fyr på 3 store sekker med grillkull for å tine bakken og få gravd seg ned til brønnlokket. Han traff nesten spot on på første forsøk, og får tatt resten i morgen. Skal knipse noen bilder da, så får dere se i morgen.

Siden jeg har vært en total bitch å leve med den siste uka, har jeg hatt skikkelig dårlig samvittighet ovenfor E som må holde ut med meg. Og siden han har vært så utrolig flink med å ringe rundt og forhøre seg og alt annet som har fulgt med dette helvetet, så slo jeg sammen begge årsakene og kjøpte en stor bukett tulipaner til han i dag. Skal få tatt bilde av de også i morgen.

Skulle egentlig ha farget håret til ei venninne her i morgen, men det måtte vi jo bare skrinlegge.

I morges ringte den tidligere huseieren meg og lurte på om det kunne være trykket i vannpumpa som var problemet. Han hadde selv hatt et firma her for å titte på det for en del år siden, og da var det kun trykket som var årsaken til at pumpa ikke virket som den skulle. Full av håp ber jeg E ringe dette firmaet, de forklarte alt for han og jeg stakk innom Biltema på veien hjem for å kjøpe pumpe med manometer. Stoppet også innom mamma på vei hjem for å plukke opp 5 store sekker med grillkull og en flaske tennvæske.

E stakk rett ned i kjelleren når jeg kom hjem for å teste dette, og pumpa viste 0 bar trykk. Ut og teste pumpa på bildekkene bare for å sjekke at manometeret faktisk virket, og det gjorde det. Han pumpet opp pumpa til 1,8 bar, men like lite liv i pumpa…

Så fra å gjennom hele dagen ha et lite håp om at hele problemet kunne fikses til kr. 60,- for ei pumpe med manometer, er jeg nå tilbake til å se tusenlappene flagre. Vips så var man litt lengre nede enn i går.

På lørdagsrevyen som var om lørdag var det en reportasje om Susanne Auke. Fikk ikke sett reportasjen da, men har sett på det på nett-TV på NRK nå, her er linken.

Susanne Auke ble i fjor påkjørt av en lastebil hvor hun ble hengende fast, og når hun kom seg løs fra den, ble hun hengende fast i en personbil i flere kilometer. Etter ulykken opprettet familien en blogg jeg fulgte med på, men de la den ned etter en stund. Når man nå ser på det jeg vil kalle en mirakuløs fremgang med jenta, kan jeg ikke annet enn for en stakket stund si at mine problemer er minimale i forhold til hva hun har gått gjennom, og det var veldig deilig å få tankene over på noe annet i noen minutter.

Skal også opp til C en tur straks, så om jeg ikke da får tankene over på noe annet, får jeg ihvertfall øst ut av meg litt frustrasjon. Takk for gode venner, ikke minst tilbakemeldinger jeg får med medfølelse på bl.a. Facebook, jeg blir så rørt at tårene triller!

Fikk snakket med tidligere huseier i sta, og kumlokket til brønnen ligger antagelig ikke mer enn 30 cm ned, så det burde gå greit å få tint opp og gravd seg ned.