Pilaris - blog

Ut på ny geocachingtur i dag, neida, vi er ikke hekta *ler* Tok sikte på 3 cacher og dro avgårde rundt kl 11. Den første heter Skans II og skulle være ved den nordre delen av Bullaren. E var kartleser og ba meg stoppe på en rasteplass som viste seg å være spot on!
Og for E som er så interessert i 2. verdenskrig, var dette det perfekte sted å lete etter en cache! Ikke var den vanskelig å finne heller, men nå velger jo vi å bruke hintene vi finner på nettsiden til cachen. Logget denne kl. 1120.

Så bar det av gårde til neste, som heter Lätt att hitta V – Greetings to “alter schwede” og skulle ligge tilbake mot Vassbotten, men på en mindre vei rundt. Det var rimelig lett å finne frem til området cachen skulle ligge i, men nå så vi bakdelen med å ha GPS på mobilen, den er ikke særlig nøyaktig gitt… For mens jeg sto på veien, mente GPS’en at cachen lå mellom veien og innsjøen. Og når jeg gikk ned dit, mente GPS’en at jeg fremdeles sto på veien. Men etter iherdig leting og tolking av hintet fra cachens beskrivelse, fant vi den da til slutt.
Pytteliten sak med akkurat plass til loggbok og blyant, ble logget kl. 1215 🙂

Så skulle vi tilbake til Vassbotten for å fylle bensin, og vi tok da sjansen på å fortsette rett frem da det ikke skulle være mer enn ca 3 km igjen, istedenfor å kjøre en mil tilbake og rundt. Gikk så fint så! 🙂

Siste cachen for i dag heter Border WaterFall, og som navnet tilsier, ligger den ved Elgåfossen.
Stien fra parkeringsplassen mot fossen er nydelig uansett om det er sommer eller vinter!
Måtte jo også få tatt et bilde av en frossen foss 🙂
E hadde på dette tidspunktet tatt over GPS’en og nok en gang fikk vi merke hvor unøyaktig den er. For den fortalte oss at vi skulle opp mot toppen av fossen, og den bakken er hard nok om sommeren, men i snøen er den grusom! Men når vi kom opp til der trappa starter, sa GPS’en at vi skulle ned igjen. Jaja, da fikk leggene våre litt trim også 😉
Fant denne cachen:
Logget den kl. 1255.

Så bar det hjem igjen for å få litt varme i kroppen. Herlig dag ute!

Flere bilder finner du i denne mappen.

Nå har vi altså snakket om geocaching så lenge at i dag var det på tide å komme seg ut en tur. Eller rettere sagt: jeg har snakket om geocaching så lenge 🙂 Vår tidligere kollega J har tilbudt seg å være med og vise oss, men jeg begynte å bli litt utålmodig, og tenkte at antagelig er ikke GPS’en på mobilen min nøyaktig nok til at vi finner noe uansett, så da kan vi prøve oss alene og så heller hyle på J etterpå hvis det feiler totalt. Så jeg skrev ut info til to cacher i området og vi satt oss i bilen litt etter kl. 11.

Den første cachen heter Gränsen – The replacement cache og skulle ligge på grensen mellom Norge og Sverige etter Berby. Parkerte rett ved siden av dette minnesmerket:
Jeg slet en god stund for å finne ut hvordan GPS’en fungerte, hvordan jeg skulle gå inn på kartet for å se både merket for cachen og min posisjon, men når jeg først fant det ut, gikk det som en drøm og vi fant boksen! Utrolig gøy!
Et bilde til fra området:

Når den gikk så fint, var det ingen tvil om at vi måtte prøve å finne den andre også. Den heter Berby fishing and manor, og var da på veien hjem igjen. Mye snø på parkeringsplassen ved turområdet, skulle hatt terrengbil gitt 🙂
Bildet er tatt på parkeringsplassen før turstien.
Mye nydelig vinterkledd natur underveis med blant annet snøtunge trær:
Denne cachen måtte vi lete litt mer etter, men E fant den og var jublende fornøyd!

En absolutt vellykket tur hvor vi fant begge cachene og brukte under 2 timer totalt. Dette skal vi absolutt gjøre mer av, antagelig allerede i morgen 😉 Godt å vite at GPS’en fungerer nogenlunde greit, resten av letinga gjør man etter å ha fått med seg eventuelle hint og spoilere på hjemmesiden til cachene 🙂

Fler bilder finner du i denne mappen.

Var hos tannlegen på morgenen i dag for en vanlig kontroll. Alt så bra ut takk og pris, bortsett fra disse hersens fortennene mine oppe da. Så nå har jeg hoppet i det og bestilt time til helvetet uka etter påske. Gruer meg så jeg blir kvalm og får fysisk vondt i magen, så får vi bare se om jeg makter å gjennomføre det. Med valium.

Kunder som ringer inn til oss blir jeg egentlig aldri helt klok på. Disse kundene som på forhånd har bestemt seg for hva de vil at løsningen skal være, er illsinte når de ringer inn og ikke blir blide når de får nettopp den løsningen de ønsket seg. Ikke så mye som et takk engang, bare hadet og klikk. Greit at de betaler for det vi leverer de og at de da selvsagt har krav på en del ting, men når de får mer enn de de har krav på (og de vet at vi yter ekstra), så kunne de vel kostet på seg et takk?
Og så har du sånne som hun jeg snakket med i dag. Ei dame i slutten av 50-årene/begynnelsen av 60-årene som hadde en haug med spørsmål, inklusive spørsmål jeg ikke hadde peiling på, men som jeg fant ut for henne, fordi jeg ser på det som normal kundeservice istedenfor å sette henne videre til neste kø. Jeg håpet på et takk, men fikk så mye ros, så mye skryt om at det er dette hun kjempet for på 70-tallet, at jenter med kompetanse skulle få like mye kred som gutter, så hun var så strålende fornøyd med servicen og svarene hun fikk. Jeg satt igjen med klump i halsen og tårer i øynene og fant ut at dagen ble veldig bra, selv om jeg hadde vært hos tannlegen på morgenen. Tusen takk, du der ute!

Det har vært noen stille dager så langt denne uka. Dagene har bestått av jobbing, kjøring til og fra jobb, forsøk på avslapping og soving. Derfor lite blogging.

I går var jeg et par koselige timer hos C. Føler at vi fikk dekket over det meste av temaer å skravle om i løpet av de timene, det føltes virkelig deilig. For selv om livet generelt er bra, er det alltid ett eller annet som dukker opp som det er godt å prate om, alt ifra å grue seg til tannlegebesøk, lure på hvor man skal få penger til reparasjoner eller utskiftninger av ting, til noe man er glad for eller gleder seg til. Sånne samtaler gir vitamininnsprøyting! Og omtenksomheten til den jenta overgår det meste, tusen takk for CD/DVD!

Til jul ga mamma, A, E og jeg hverandre billetter til Riverdance
i Oslo Konserthus med dato søndag 17. januar 2010. Dessverre har A
blitt syk og har dratt hjem til Danmark, men han var snill og ga bort
billetten sin til mammas venninne A-L, og i går var altså dagen for
turen. Vi dro herfra ved 13-tiden, hentet mamma ca kl 14 og A-L på
Svinesundparken litt etterpå. Kjørte rett til Oslo S og parkerte der,
da jeg hater sterkt og inderlig å kjøre i Oslo, så jeg nektet plent å
kjøre helt til parkeringshuset til Konserthuset.
Den opprinnelige planen var å spise på Big Horn, men siden bankkontoen
er rimelig slunken nå i januar, ble vi på forhånd enige om å finne et
annet sted, og siden jeg har god erfaring med Egon på Byporten,
valgte vi det. Mamma spiste marinert laksefilet med grønnsaker og
fløtegratinerte poteter(!), A-L spiste svinefilet med serranoskinke,
grønnsaker og bakt potet, og E og jeg spiste svinefilet med
serranoskinke, grønnsaker og maldonsaltede poteter. Nydelig mat, og til
en absolutt overkommelig pris. A-L og E tok en kopp kaffe etterpå, vi
hadde et par kjempekoselige timer ved bordet.
Det var et ufyselig vær i Oslo i går, med litt vind og snø, så det var
rimelig surt å gå fra Oslo S og opp til Vika, men vi trasket i vei opp
Karl Johan og over Rådhusplassen. Skal ikke henge ut de andre med å
fortelle alle kommentarene de kom med, men en liten episode må med
uansett. Det er jo en del lyskryss vi må over mellom Rådhuset og
Konserthuset, og ved et kryss stoppet min mor opp, mens vi andre gikk
over. Jeg snur meg og lurer på hvorfor hun stopper, hvorpå hun svarer
at det var rød mann. Jeg snur meg tilbake og ser etter en lysstolpe,
men finner ingenting, før det går opp for meg at mamma er langsynt og
tittet på stolpen for neste kryss 😉
Kommer oss frem til Konserthuset i god tid, så vi fikk tatt et par røyk
på utsiden og også litt varme tilbake i kroppen på innsiden, før de
åpnet inn til salen så vi fikk satt oss. Kongeplasser! Rad nr to nesten
rett foran scenen! Og for et show! Tror dette er tredje gangen jeg ser
Riverdance (og såvidt jeg husker, har jeg sett Lord of the Dance to
ganger), og selv om det i praksis er det samme showet hver gang,
slutter jeg aldri å bli imponert over danserne og musikken, det er bare
råflott! Og så fikk jeg nok en gang hørt favorittlåta mi Firedance:
<!–
WriteFlash('’);
//–>

Like bra som alltid, selv om det var ny danser denne gangen (har den som ringetone på mobilen 😉 ).
Showet var ferdig litt før kl 22, så vi trasket i et like ukoselig vær
tilbake til Oslo S og kom oss hjemover. Stoppet på Svinesundparken for
å levere A-L til neste bil, kjørte så mamma hjem, og var hjemme selv
litt før kl 1 i natt. Litt lite søvn før en ny arbeidsuke kan man si.
Men totalt verdt både søvnmangel, turen og pengebruken!

Så var det dette med å ikke se lyset da… Når vi stoppet på
Svinesundparken i går kveld, gikk E ut og vasket vinduene og lysene på
bilen. Når vi da kjører igang, merker vi at lysene var dårligere enn
noensinne, så det var bare å stoppe igjen og sjekke. Og jeg hadde ikke
nærlys! Totalt borte begge to…så da var det å kjøre på parklys
gjennom by’n og på hellys hjem. Møtte èn bil som jeg måtte blende ned
for, og da ble det rimelig mørkt gitt… Dette er jo ikke trygt i det
hele tatt, men vi antok at det ikke var pærene siden vi byttet en av de
i fjor høst, og det er liksom en smule snodig at begge går samtidig. Så
i natt tittet Eileif etter om det kunne være en gåen sikring, noe det
heller ikke var. Men han fant ut at tåkelysene virket, så jeg kunne
kjøre på de til jobb. Ikke trygt det heller, men valget var å bli
hjemme, og det prøver jeg jo å unngå så langt som mulig.
Kom meg trygt på jobb og fikk et par timer senere melding fra E om at
han hadde snakket med verkstedet, og de regnet med at det var pærene
eller en sikring, noe jeg ikke hadde mye trua på, men jeg kunne få
komme innom de ved 14-tiden, så kunne de bråsjekke for meg. Er jo
kjempeglad for en sånn service, så jeg fikk tatt meg fri fra jobb de
siste to timene. En hyggelig mann kom ut og hjalp meg på Halden Auto,
og det var jaggu pærene! Han forklarte at vibrasjoner gjerne tar
knekken på de, og med tanke på at det er vaskebrettvei herfra og til
Søtholmen, er det jaggu ikke noe rart. Men nå har jeg sett lyset igjen!
🙂
Oppdaget samtidig at musene har gått løs på denne bilen også, akkurat
som de gjorde med min forrige bil. Denne gangen har de ikke tatt turen
inn i kupeen ennå, men de har gnagd på en ledning i motorrommet, så nå
har E vært fremme med elektrikertape, så får det være sånn frem til
ledningen blir byttet.

Vi handler jo mat kun en gang i uka, rett og slett fordi jeg synes det er kjempekjedelig å handle. Så hver torsdag setter vi oss ned og lager middagsliste for den neste uka, og på fredager handler jeg da alt vi trenger for neste uke. Men det blir jo gjerne da noen poser mat og det koster noen hundrelapper, noe som aldri slutter å sjokkere meg. Her er gårsdagens fangst:
Esken med bakevarer i forkant delte butikken ut gratis for å gi til småfugl og rådyr. Jeg spurte pent om jeg kunne ta med hele esken, og det fikk jeg! Så i dag har jeg skåret alt opp i mindre biter og lagt noe under treet hvor vi mater fuglene, og resten nederst i hagen så rådyrene forhåpentligvis tar seg en tur.

I dag har vi også vært over grensa for å fylle opp fryseren igjen:
Stakk også innom FK-butikken og kjøpte en 25 kilos sekk med solsikkefrø, da har vi nok til våren tenker jeg.

Bildene kan sees i større versjon i denne mappen.

Resten av dagen og kvelden skal nytes tilbakelent i en stol eller en sofa 🙂

Har egentlig ikke så mye å si i dag. Har vært våken i omtrent halvannen time, klokka har såvidt passert 8 og det er bekmørkt ute ennå. Har heldigvis blitt litt mildere i det siste, så innetemperaturen er ikke like brutal om morgenen. Gutta sover ennå og jeg skal jobbe kveldsskift, så jeg har en rolig morgen for meg selv. Ikke misforstå, jeg er glad i kjæresten min og synes det er deilig å bo sammen han, men jeg synes også den stunden jeg har alene på morgenen er veldig god. Bare være alene med meg selv og tankene mine. Man trenger litt alenetid tror jeg, for å kunne være god i andre situasjoner. For selv om man er to, er man jo også en.

Kl 20 i kveld begynner min helg, da er jeg ferdig på jobb. Må handle på vei hjem, greit å slippe lange køer til kassa midt på ettermiddagen, men brød er aldri å få kjøpt så sent på kvelden. Har en hektisk helg foran oss, men det skal nok gå bra. Jeg er flink til å slappe av når anledningen byr seg, og derfor orker jeg litt stress av og til.

Ha en fin dag alle sammen!

I julekalenderen min for luke 21 fikk jeg en hodemassør av mamma. Har såvidt prøvd den på min kjære, men han bare grøsser og sier at den kiler ekkelt, den er ikke noe god på noen som helst måte. Derfor ble jeg totalt overrasket når jeg i dag leser bloggen til svenske Blondinbella, der hun har dette innlegget. Hva er det hun sier??? At den skal gi…ja du vet? En hodemassør? Og dette har min mor gitt meg??? Hmmm…

Ellers har jeg begynt å forstå mer av den nye mobilen min, og håper at det blir en tur på geocaching når snøen begynner å forsvinne og det blir mer levelige temperaturer ute. Gleder meg også til å kunne kjøre på noe annet enn vaskebrettveier merker jeg, alt på bilen har vel snart ristet løs og man finner en hel delebil på strekningen Enningdalen-Søtholmen…

Jeg er ikke ekstremt ryddig av meg, men jeg liker å ha orden i rotet; at alt har sin faste plass. Jeg har full forståelse for at ikke alle er som meg, spesielt ikke barn. Men nå hadde jeg sett meg bittelitt lei av kaoset på D’s rom, så jeg spurte E tidligere i forrige uke om ikke de kunne rydde rommet til D i løpet av helga. På søndag satt gutta i gang. Jeg skal la være å vise et før-bilde, men jeg stakk opp til de når de var halvveis, og da lå E på magen over senga for å få tak i ting mellom senga og veggen, og D sto og stablet ting inn i hylla over PC’en. Og når jeg kom opp når de var ferdige, så det slik ut:

Det ble altså så fint! D hadde ikke lyst til å dra hjem i går kveld, han ville bare være hos oss fordi det var så strøkent på rommet hans 🙂 Og tilfeldigvis ble det sånn at han fikk vært her natt til i dag allikevel, så da ble han fornøyd 🙂

En større utgave av bildet kan sees i denne mappen.

Denne bloggen kommer aldri til å bli en moteblogg hvor minst ett innlegg hver dag er viet til dagens outfit-bilde eller “se innholdet i de 42 posene jeg har med meg fra dagens shoppingtur”. En av grunnene til det, er at jeg på ingen måte er noen moteløve, jeg kjøper ting jeg føler meg komfortabel i og som jeg tror kler meg. En annen av grunnene til det, er at jeg handler klær kun når jeg trenger. En tredje av grunnene til det, er at jeg sjelden tar meg råd til å handle klær.
Men som jeg skrev i dette innlegget, fikk jeg noen klær fra H&M her om dagen, og da kan jeg jo vise de frem bare for å ha gjort det 🙂

Øverst til venstre: Sort topp i løs passform, men stram over hoftene. Må ha en annen topp inni.
Øverst til høyre: Sort kosebukse med snøring i livet og lommer. Må legges opp, men den er så tynn at jeg ikke kan bruke den før til sommeren uansett.
Nederst til venstre: 3-pack hipsters. Veldig behagelige!
Nederst til høyre: Sort halternecktopp i løs passform, men stram over hoftene. Isydd topp foran.
Var veldig spent på de to toppene, usikker på om de ville passe på meg. Men i mine øyne gjorde de jobben sin, de sitter stramt over hoftene, har et fint snitt og skjuler magen 🙂

Og når vi først er inne på dette med klær…når man står opp til nesten -20 ute og rundt 10 grader i stua, er det bare å kle på seg. Ville i denne påkledningen på ingen måte gå inn på noen liste over hvordan-å-se-sexy-ut-hjemme, men jeg holder meg ihvertfall nogenlunde varm. T-skjorte, pysjamasgenser, kosedressjakke og tynt skjerf. Kosedressbukse, Ulvang-sokker, strikkasokker og leggvarmere. Ja, de lilla leggvarmerne jeg fikk av mamma i luke 1 på julekalenderen. Skal være så ærlig og si at jeg ikke trodde jeg kom til å få bruk for de, men det gjorde jeg jaggu! Takk mamma!!!

På duppedittfronten fikk jeg meg jo ny mobil om fredag. Nå har jeg fått brukt noen timer på å bli kjent med den, og det er megaforskjeller fra den forrige. Det som irriterer meg mest, er at bursdagsoppføringer i kalenderen er totalt omgjort. Men jeg tror (og håper!) at jeg har fått det til å funke som jeg vil nå. Neste skritt på veien er å finne ut av hvordan GPS’en funker og hvordan og hvor mye jeg blir fakturert for bruken av den, så vi forhåpentligvis kan få prøvd geocaching når det blir mildere i været. Trodde jeg hadde litt teknisk kompetanse, men nå om dagen føler jeg meg totalt som jeg har bodd i en hule i skogen i 20 år og ikke har fått med meg noe som helst av de siste årenes utvikling…